12.03.16

Kjære dagbok,  

Jeg sitter i en buss i Sør-Afrika og ser skoger, landsbyer og tilfeldige forbipasserende gå langs veiene. Jeg ser nydelig natur, mennesker, dyr – jeg ser liv. Jeg begynner å tenke på alt jeg har sett ut ett lignende vindu tidligere. Jeg har sittet på et tog i Sibir og sett små landsbyer suse forbi, jeg har sett skyskrapere reise seg mot himmelen ut fra ett taxivindu i Hongkong og jeg har sett nydelig natur, majestetiske fjell og turkise innsjøer ut fra et bilvindu i New Zealand. Jeg har sett barn, unge og voksne sitte langs gatene i India gjennom ett tuktuk-vindu, jeg har sett nydelige, gylne strender ut fra bussvindu i Australia og nå sitter jeg her i Afrika og ser innimellom en zebra gå blant trærne. Jeg er så bortskjemt..

Jeg begynner å merke at jeg har reist en del nå. Jeg tenker stadig på alt jeg har sett og opplevd. Jeg merker at uvanlige ting begynner å bli vanlig for meg. Det er ikke mye som sjokkerer meg lenger, på godt og vondt. Noen dager skulle jeg ønske reising var nytt for meg og at jeg ble like begeistret for å se en apekatt på et gjerde, en gjeng afrikanere sitte på lasteplanet av en bil eller et stor vakkert fossefall. Jeg sliter bare med det luksusproblemet att jeg har sett mye lignende før. Jeg føler dermed at jeg kanskje ikke setter like mye pris på det som andre.. Det betyr derimot ikke at jeg ikke er begeistret for hver enkelt apekatt på et gjerde, hver landsby eller hvert fossefall jeg ser. Verden er så ufattelig vakker og uansett hvor mye jeg ser av den, vil jeg aldri tenke noe annet.

Jeg begynner å nærme meg ett halvt år på reisefot. På mange måter føles det som jeg akkurat reiste hjemmefra. Det er når jeg begynner å tenke på alle stedene, menneskene og opplevelsene at jeg forstår og kjenner at denne kroppen har reist i snart 3900 timer. Jeg har lagt utallige mil bak meg, jeg har tatt tusenvis av skritt, jeg har pakket sekken utallige ganger og jeg har sett ufattelig mye. Men jeg har fremdeles ikke fått nok. Sist gang jeg reiste var 3 månder mer enn nok for meg, denne gangen vil jeg nesten ikke hjem. Jeg vet ikke om jeg noen gang blir klar for å reise hjem.. Hva er det egentlig med verden som trollbinder meg slik..? Men hjem, familie, venner og jobb begynner å skimtes i det fjerne og jeg gleder meg på mange måter. Jeg gleder meg til å gi bestevennen min en stor, varm klem. Jeg gleder meg til å sove i min egen seng og våkne til mamma som står på kjøkkenet og kokkelerer. Jeg gleder meg til å gå på fjellet. Og jeg gleder meg ekstremt til å gå inn døren hjemme og ha en overlykkelig hund komme i mot meg. Hjemme et best på mange måter, det endrer seg aldri.

Jeg har nå tilbrakt 5 uker i fantastiske Sør-Afrika og dette er et land jeg har falt hodestups forelsket i. Dette landet har alt. Varierende og fantastisk natur, hyggelige mennesker, mye gjøre, god mat, shopping, historie, kultur – alt man trenger og leter etter. Dette er et land jeg har lyst å flytte til, så mye elsker jeg det. Når jeg kommer hjem skal jeg gi dere en ordentlig sør-afrikansk guide, men akkurat nå ville jeg bare gi en liten oppdatering. Jeg har bare 2 uker av en mange måneders reise igjen, og de må jeg bare prøve å nyte..

Vi snakkest snart, vakre vakre Norge❤️

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s