Fantastiske New Zealand

New Zealand er nå et avsluttet kapittel og jeg har så mange blandede følelser. De 6 siste ukene har vært utrolige. Jeg har fått opplevd utrolig mye og utfordret meg på mange flere områder enn jeg trodde jeg ville. New Zealand har egentlig aldri vært ett av landene jeg har drømt om å reise til. Jeg gjorde det mest for opplevelsen sammen med mine to barndomsvenninner, men nå når jeg sitter her og tenker tilbake, kunne jeg ikke vært mer fornøyd med landet vi valgte.

New Zealand er langt unna trygge, fine Norge, men likhetene er mange. Vi har mye av den samme naturen, vi oppfører oss nesten som vi skulle vært fra samme bygd og kulturen er ganske lik. Likevel har New Zealand noe spesielt ved seg. Jeg greier ikke helt å sette fingeren på hva enda, men det har nok mye med de opplevelsen jeg har hatt. Hode mitt er fullt av så mange morsomme, rare og fine minner at jeg av og til må spørre meg selv om alt er en drøm.

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere om alt vi har gjort, vise dere alle de fantastiske stedene vi har vært og tatt dere alle sammen med i vår kjære campervan. Jeg har så lyst at dere skal skjønne hvor bra vi har hatt det, for jeg føler ikke at ord strekker til. Men jeg kan fortelle dere om noen av de tingene jeg aldri kommer til å glemme.

– Vårt første møte med folket i New Zealand og hvor utrolige alle sammen er. Det er kanskje det som er det mest spesielle med New Zealand – folket. De er så ekstremt hjelpsomme, åpen og snille. P

– Natten ved Lake Pukaki da alt åpnet seg og jeg følte meg som ett med verden. Og den stjernehimmelen vi lå  under den natten kommer alltid til å være med meg. 

– Den todagers fjelltur med tung sekk og en forstrekket lysk, men også den fantastiske naturen som var rundt oss og gleden av kvikklunsj på den tunge veien. 

– Da vi flydde helikopter opp på en isbre og gikk rundt på den i tre timer. Jeg forelsket meg så mye at jeg kunne bodd der.

– Da vi såg babyseler svømme i en elv bare en halvmeter unna oss.

– Da vi bodde i et skur i skogen, og hvor avslappet jeg følte meg der.

– Alle nettene vi har telta på taket av en bil på noen ubeskrivelig fine steder.

– Da vi gikk en tredagers tur langs hvite strender og tropisk natur. 

– Da vi klatret til toppen av en vulkan 2000moh. 

– Da vi tilbrakt 2 timer i gråtter under bakken.

– Da vi raftet i en elv, og da jeg falt uti i verdens høyeste fossefall som du kan rafte i. Noe av de skumleste jeg har opplevd, men jeg er fortsatt glad for at jeg gjorde det. Er jo en opplevelse rikere 🙂 

Jeg kommer til å savne naturen. Jeg kommer til å savne Åshild og Kristina som synger i fremsettet. Jeg kommer til å savne campingen, Kristina som viser tommel opp til andre biler i stede for å hilse og jeg kommer til å savne vår kjære bil «Serena» som vi har brukt utallige timer i. Jeg kommer til å savne folkene, livsstilen og kulturen. Jeg har gjort så mye at det er nesten ufattelige å tenke på at jeg fortsatt har mye igjen å gjøre på denne reisen.

Kjære New Zealand, du har vært utrolig. Jeg har ikke ord for å beskrive hvor fantastisk disse ukene har vært og jeg kan ikke takke deg nok for hvordan du har behandlet oss. Jeg har minner så fantastiske at de kommer til å holde hjertet mitt varmt til den dagen jeg dør.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s