På tur mot Uluru

Australia er det sjette største landet i verden. Det bor over 23 millioner mennesker her. Midt inne i dette enorme landet finner man et fjell. Dette fjellet heter «Uluru» og vil gi deg en wow-følelse du aldri har opplevd før. Veien dit vil også gi deg minner du aldri kommer til å glemme. Hvertfall ikke jeg.


Etter å ha tilbrakt en dag i Adelaide med speed-sightseeing, bekjemping av jetlag og mye snakking om ting som har skjedd i løpet av de siste måndene satte vi kursen mot Uluru nasjonalpark. Første etappe var en 11 timers busstur til Cobber Pedy. En bitte liten landsby med ikke annet en ørken på mange mils omkrets. Bussturen gav oss en av de fineste soloppgangene jeg noen gang har sett. Vi satt der, tre norske jenter med hver vår spilleliste på ørene og hver våre tanker, på vei mot et av verdenes største naturfenomen.

Cobber Pedy, vårt første stoppested, er kanskje det mest spesielle stedet jeg har vært på. Det er så og si ingenting å gjøre der bortsett fra å se, lese, studere og lete etter sin egen opal. Landsbyen er bygd opp rundt gruvedrift og mange av husene er bygd under bakken, kallt dugouts, for å beskytte mot varmen. Det regner så og si aldri der, og det er ikke unormalt at det er over 50 grader. Vi sov i en slik «dogout» mange meter under bakken. På kjøpet fikk vi en del dårlige (men morsomme) vitser fra mannen som drev stedet. Gary het han, en gammel mann uten tenner og stor ølmage. Og en voldsom lungekapasitet. Det er en type jeg kommer til å huske lenge.

Klokken fem dagen etter var det på tide å komme seg videre. En ny busstur var i vente og denne gangen var Alice Springs stoppestedet. Alice Springs i seg selv gav meg ikke så mye. Det var en koselig liten by, hvor samspillet mellom australerne og aborginerne kom ganske godt frem. Mange aborginere havner på utsiden av samfunnet og det såg man ganske tydelig i denne lille byen.. De begynner å drikke, de har ikke jobb og mange kan ikke språket. Det er trist at urbefolkningen i et land, de som var her først, ikke får ta del på samme måte som andre.. Samfunnet er rart dere.

Klokken halv fem (ja, du kan tro døgnrytmen vår ble ganske ødelagt..) ble vi hentet av vår kjære guide Bailey og vi var klar for å dra på en tre dagers tour inn i Uluru-nasjonalpark. Den opplevelsen fortjener et eget blogginnlegg, så bare følg med!

Reklamer

One comment

  1. Odd Roar Lange · november 1, 2015

    God tur videre 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s