Alt er som før

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si.. Det er rart å være hjemme. Alt er liksom så vanlig. Ingenting har forandret seg og alle er som de var da jeg dro. Jeg føler derimot at jeg har forandret meg en hel del, men at jeg ikke greier å vise det. Jeg føler på en måte at jeg ikke er en del av det som skjer her, jeg bare ser på og observerer. På noen måter vil jeg bare reise igjen. Er dette egentlig hjemme?

Ja, det er det. Innerst inne er jeg ubeskrivelig glad for å være hjemme. Jeg elsker at jeg våkner opp til lukten av nystekt brød, jeg elsker at været er katastrofalt dårlig og jeg elsker at jeg kan bake kakemenn, dra på juleforestilling med tanteungen min og at jeg kan slappe av med taco på en fredagskveld. Jeg elsker at jeg er hjemme. Det er bare rart, det er det hele.

Jeg har jo tusenvis av bilder å gå gjennom og minner som skal skrives ned. Jeg har enda ikke delt bilder fra mine siste dager i Vietnam, så jeg tenkte at det var på tide å gjøre. Vietnam er et fantastisk land! Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å reise tilbake dit en gang. Folket, maten, landskapet, kulturen – alt er bra i Vietnam. Men vær forberedt på en GAL trafikk. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Det beste tipset jeg kan gi er – ta det rolig og gå med selvtillit. Da går det (som oftest) bra.

_MG_1470

IMG_0561

_MG_1654

IMG_0577

IMG_0581

IMG_0580

IMG_0560-0

IMG_0562-0

IMG_0578-0

IMG_0582

IMG_0558

IMG_0583

IMG_0554

IMG_0571

IMG_0565

IMG_0564

IMG_0555

_MG_1819

IMG_0737

IMG_0572

IMG_0574

IMG_0575

IMG_0573

IMG_0563

IMG_0556

_MG_1898

IMG_0576

IMG_0579

Jeg er så ubeskrivelig glad for at jeg fikk oppleve dette fantastiske landet med min kjære storebror. Vi gjorde alt fra å sove i bungalow til å kjøre scooter gjennom små landsbyer. Vi spiste mye god mat, tok bilder av mange spesielle personer, Roar fikk seg skreddersydd dress og vi fikk opplevd det å kjøre ambulanse i Vietnams største by. Vi opplevde ting som vi kommer til å snakke om resten av livet. Jeg har opplevd mye som jeg kommer til å snakke om resten av livet. Jeg vet bare ikke helt hvor jeg skal begynne..

Reklamer

One comment

  1. Synne · desember 9, 2014

    Jeg gleder meg hvertfall veldig mye til å høre om reisene dine rundt leirbålet på Ona neste sommer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s