Overveldet.

Først og fremst, oi. Oi, oi, oi. Tilbakemeldingene etter mitt forrige innlegg har vært overveldende. Jeg har ikke ord. Det var veldig skummelt å publisere noe så intimt, men når jeg får så mange fine tilbakemeldinger er jeg glad for at jeg gjorde det. Det å vite at så mange setter pris på det jeg skriver, er den største gaven jeg kan få. Dere skal vite at hver eneste kommentar, melding og deling betyr veldig mye for meg. Tusen millioner takk til dere alle sammen.

Reisen fikk en brå slutt etter 14 fantastiske dager i Vietnam. Jeg fikk en mageinfeksjon som gjorde meg så dårlig at jeg bestemte meg for å reise hjem. Jeg følte ikke at jeg kom til å nyte resten av reisen hvis jeg fortsatte litt halvdårlig og slapp. Mammas varme klem, vann fra springen, de norske fjellene, hundens slikk i ansiktet og nystekt brød med brunost fristet mer. Så her sitter jeg, på den siden av jordkloden jeg tilhører. Jeg er hjemme.

Det er fremdeles veldig rart. Alt er så stille her. Det er ikke noe tuting midt på natten eller unger som skriker utenfor vinduet. Det er ikke titalls scootere som kjører forbi meg når jeg går ut døren og det er ikke gamle menn som sitter på huk på fortauskanten. Det er i stedet stille, vakkert og trygt. Det er akkurat slik hjemme skal være, og akkurat nå er det jeg trenger. Verden er der ute fremdeles og jeg vet at den tar godt i mot meg neste gang jeg kommer. Det blir nok ikke lenge til..

_MG_2103

Hadde jo en veldig spesiel opplevelse da jeg fikk besøke et vitnamesisk sykehus. Jeg kan ikke si at det er noe jeg anbefaler, men jeg er jo i hvertfall en opplevelse rikere!

Reklamer

3 comments

  1. Inger lise Frøystadvåg · desember 5, 2014

    Hei igjen og Velkommen heim😃 godt å vite at du e trygt heime trass i ei litt annerledes avslutning på turen. Men som du seier så vart sjukehusopphaldet også ei ny erfaring. Og er det nokon som er bevis på at erfaring med ulike forteikn gjer oss sterkare så må det vere nettopp DU!!! Takk for spennande innsyn i ei flott reise og nyyyydelige bilder 👍 ønsker deg ei kjempefin jul sammen med di flotte familie🎄 go klem frå Inger-Lise.

  2. Synne · desember 5, 2014

    Jeg er så innmari glad for at du er hjemme igjen, og så innmari glad for at du har noen som passer på deg. Hell i uhell var jo at Roar var der. Og det er jeg så takknemmelig for. Blir jo livredd når jeg sitter her borte og ikke får gjort noe annet enn å sende snaps.

    Som så mange andre håper jeg ikke at dette blir takk og farvell for alltid til denne fine bloggen. For du skriver så utrolig bra og du tar så utrolig fine bilder. Jeg visste jo at du var god, men jeg forventa faktisk ikke at det skulle være så bra.

  3. Georg · januar 1, 2015

    Takk Ragnhild-Marie for at du skriv om det du he opplevd. Det lærer meg masse om tunnelen min egen lillebror har vandret i. Det er så utrolig vanskelig for oss som står rett utfor veggene til denne tunnelen å forstå hva song foregår der inne. Det som kanskje er vanskeligst er, som du selv sier, at det er med dine nærmeste det er tyngst å dele alle tankene med. Takk igjen. Jeg ønsker deg alt vel, og en fantastisk start inn i det nye året.

    Jeg er selv på vei til India i skrivende stund, og er mye på reisefot. Jeg ønsker heller ikke komme til ro. Noe kult jeg ønsker å dele med deg er å danse – danse med alle, det gjør meg lykkelig. Gjør det på gata, hvor som helst. Lykk øyene og dans, da faller man til ro.

    Jeg håper også vi kan reise et stykke på veien sammen en gang,

    Med de aller varmeste helsingar,
    Georg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s