Tårer

Du sitter alene på et hotellrom og plutselig begynner tårene å trille. Hvorfor vet du ikke helt. Du er ikke veldig glad, men heller ikke veldig trist. Men likevel faller en tåre etter den andre ned på det hvite lakenet og former et lite mønster. Hvor kommer disse tårene fra?

Jeg er en person som gråter lett. En liten fin kommentar på noe jeg har skrevet, en fin tekst, en god film, et vakkert bilde, fine øyeblikk, venner og familie – alt er ting som kan få tårene til å presse seg frem bak øyelokkene.

Jeg er også en person som tenker veldig mye. Jeg tenker på livet, på naturen, på mote, på mat, på musikk, på hvorfor ting er slik og slik. Jeg tenker på fortiden og på fremtiden – å tenke er hva jeg gjør. Når du da slår disse to tingene sammen er det ofte at det blir litt overkant mye.

Jeg gråter når jeg tenker på alt jeg har kommet meg igjennom. Jeg gråter når jeg tenker på den fine og tøffe pappaen (aka pappsen) min som hele tiden støtter meg. Jeg gråter når jeg tenker på hvor fint jeg har det hjemme. Jeg gråter når jeg tenker på de fantastiske søsknene mine som har lært meg så utrolig mye. Jeg gråter når jeg tenker på de utrolig vakre vennene mine og alt vi har opplevd sammen. Jeg gråter når jeg tenker på at jeg er alene. Jeg gråter når jeg tenker på at jeg snart skal møte alle jeg er så glad i igjen. Og jeg gråter når jeg tenker på hvor bra jeg faktisk har det.

De tårene som renner ned de solbrente kinnene mine tørker fort opp. Plutselig er alle tegn til de borte. Hvor de ble av, det vet jeg ikke.

Reklamer

4 comments

  1. Henny Gjelstenli · november 15, 2014

    Tusen takk for en fantastisk reise vi som har fulgt deg på bloggen har fått være med på.Du er så flink å skrive,at eg føler nesten eg har vært med på turen. Du har nok en fremtid i å få jobbe med akkurat dette her.DETTE KAN DU! Stor respekt av ei jente på 19 år å legge ut på en reise åleine, og at du vil dele opplevelsene dine med oss!!!Kos deg videre.

    • Ragnhild-Marie · november 16, 2014

      Tusen takk for det! Merker at det er mye lærdom i dette her 🙂 Håper alt står bra til hjemme!

  2. Astrid Reistad · november 15, 2014

    ……… og no gråter jeg……….

  3. rnerheim · november 16, 2014

    Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver… slik er vi.. denne familien.. Takk RM for at du setter ord på dette.. Stor klem fra Pappsen… 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s