En lærerik reise

En av mine beste venner, Kari, spurte meg en dag om hva det viktigste jeg har lært på denne turen er. Jeg har lært så utrolig mye, men hva det viktigste er det er vanskelig å si..

Jeg kan si at jeg har lært at Mongolias hovedstad har flyttet på seg over 17 ganger eller at 2 millioner mennesker går gjennom Nevsky prospek, hovedgaten i St. Petersburg, hver dag. Jeg kan si at jeg har lært at beboerne i Hutong-områdene i Kina bruker offentlige toaletter 365 dager i året. Jeg kan si at jeg har lært at jeg er født i grisens år, noe som betyr at livet mitt vil bestå av mange oppturer og nedturer (hvor bra stemmer ikke det?!). Jeg kan også si at jeg har lært at hvert land er svært ulike, eller at jeg har lært om veldig mange ulike kulturer. Jeg må nok likevel, selv om dette er en reise ut i verden, si at jeg har lært mest om meg selv.

Jeg syns fremdeles det er vanskelig å finne de rette ordene, og kommer kanskje aldri til å finne dem. Det er liksom ikke noen ord som dekker alt jeg har lært. Men jeg kan jo prøve i det minste.

Det jeg har lært er.. at det er greit at jeg er den jeg er. Ganske enkelt, men ganske komplekst. Jeg har lært at det er helt greit at jeg bare er 19 år, og at jeg kanskje ikke er så klar for å være på egenhånd som jeg trodde. Jeg har jo alltid vært voksen for alderen. Moden, reflektert og ikke så opptatt av festing som mange andre på min alder. Men det å reise har virkelig kastet meg ut i «voksenlivet». Jeg har måtte ta vare på meg selv da jeg var syk, ordne alle billetter, finne frem til hostell sent på kvelden og holde styr på pengene. Det i seg selv er ikke problematisk, men så kommer tankevirrvarret og følelsene mine, som ofte er vanskelig å bekjempe, i tillegg og plutselig blir alt mye vanskeligere.

Jeg er ikke lenger redd for å innrømme at jeg bare er 19 år, at jeg fortsett trenger mammas råd og at jeg det å reise alene ble litt vanskeligere for meg enn jeg trodde. Jeg elsker jo å være alene, men det er visst en forskjell fra å være alene hjemme og være alene på andre siden av jordkloden.

Men ikke misforstå meg. Jeg har hatt det helt fantastisk! Jeg har møtt mange utrolig fine mennesker, jeg har lært mye og jeg har opplevd mye som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg har sett mye og jeg har reflektert mye. Jeg har bevist for meg selv at jeg er sterk og at jeg kan gjøre det jeg vil. Jeg angrer overhode ikke på at jeg reiste, men jeg har skjønt at jeg fremdeles har en del å jobbe med før jeg greier å nyte hvert øyeblikk og hver opplevelse så mye som jeg vil.

De fleste andre backpackere som jeg har møtt på reisen er fra 22 år og oppover. Det har fått meg til å innse at jeg faktisk bare er 19, jeg har tid på meg. Jeg har stresset sånn over alt jeg burde gjøre, alt jeg burde se og alt jeg burde være. Jeg har stresset sånn over at jeg må være like tøff som «alle» andre og jeg føler hele tiden at jeg må rettferdiggjøre alt jeg gjør, men det må jeg jo i grunn ikke. Jeg lever mitt eget liv og jeg har fremdeles tid på meg.

Jeg har derfor bestemt meg for å reise hjem tidligere. Jeg kjenner at denne 19 år gamle kroppen er full av inntrykk og opplevelser som jeg trenger tid på å fordøye. Jeg vil heller ta alt innover meg og nyte det jeg opplever enn å måtte være overfladisk til alt. Jeg trodde jeg kom til å være superskuffet over meg selv hvis jeg reiste hjem tidligere, men det er jeg overraskende ikke. For jeg vet at det er greit.

Men før jeg kommer hjem skal jeg oppleve enda litt mer, spise mer god mat og prøve å nyte friheten så godt jeg kan. Jeg er jo også så heldig at min fantastiske storebror kommer å møter meg i Vietnam. Du kan tro jeg gleder meg!

Så, jeg ser deg i desember fine Norge. Jeg kommer tilbake med mye ny lærdom, tanker og inntrykk. Jeg håper du tar godt i mot meg.

IMG_7085.JPGIMG_7084.JPG

Reklamer

6 comments

  1. Astrid Reistad · november 13, 2014

    Det står respekt av å innsjå dette og ta ei slik beslutning ! 🙂 🙂 VELKOMMEN HEIM ATT ! 🙂 :-). Vi gler oss til du kjem ! 🙂 🙂 Hilsen fra Vestnes, Tresfjord, Molde OG Norge 🙂 🙂

  2. Per Audun Høgset · november 13, 2014

    Følger med på bloggen din, Ragnhild-Marie. Synest du er flink til å skrive om reisa di og ikkje minst det du lærer og erfarer på turen. Du har mange fornuftige og «vaksne» tankar. Flotte bilete er det også. Lykke til vidare på reisa! Ta godt vare på deg sjølv! 🙂

    • Ragnhild-Marie · november 14, 2014

      Tusen takk, Per Audun! Veldig godt å høre at du liker det jeg skriver 🙂 Håper alt står bra til hjemme!

      • Per Audun Høgset · november 14, 2014

        Her står alt bra til! Synest reisa di er så spennande at eg la inn e-postadressa mi slik at eg får varsel når du skriv nye innlegg i bloggen! Håper du synest det er greitt. 🙂

      • Ragnhild-Marie · november 15, 2014

        Det er helt greit! Bra du liker det 🙂

  3. rnerheim · november 16, 2014

    Du er akkurat slik du er, og vi er Glad i Deg slik. Du er for oss det gjeveste vi har, og vi vil deg alt Vel.. Det blir stor fest når du kommer hjem.. Hipp Hurra… 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s