Chiang Mai

Dagene i Chiang Mai var fine, rare, vanskelige, magiske og travle. Jeg opplevde mye på den uken jeg var der. Chiang Mai er et sted jeg kommer til å huske for alltid.

Førsteinntrykket av den nordthailandske byen var så som så. Den virket litt skitten, liten og vanskelig å komme seg rundt i. Dette var det første stedet jeg skulle couchsurfe (bo hjemme hos noen) og det viste seg at huset var lengre utenfor sentrum enn jeg trodde. Det bodde også 10 andre couchsurfere i det lille huset, noe som ble litt overveldende i begynnelsen. Jeg hadde egentlig lyst å reise derfra så snart jeg kom dit, men jeg bestemte meg for at jeg skulle ta meg sammen og holde ut. Det er jeg glad for at jeg gjorde. I dette huset møtte jeg mennesker som jeg kommer til å være venner med resten av livet. Jeg fikk også bevist for meg selv hvor sterk jeg faktisk er.

Jeg har jo som sagt planlagt hele reisen rundt de siste dagene. I Thailand feires Loy Krathong-festivalen på fullmånedagen i den 12 måneden i den thailandske kalenderen. «Loi» betyr «å flyte», mens «krathong» er blomsterdekorasjoner. Tusen av slike dekorasjoner blitt satt ut på elven med stearinlys på, så flyter de avgårde. Samtidig som denne festivalen feires også Yeepeng. Denne festivalen handler om lanternene som slippes opp mot himmelen. Disse festivalene sammen skapte et magisk bybilde. Det var kanskje ikke helt slik jeg trodde det skulle bli, men fantastisk var det. Bildene viser dere ikke hvor utrolig vakkert det var, og jeg tror ikke det finnes passende ord. Det var rett og slett ubeskrivelig.
.

IMG_0415-1.JPG

IMG_0435.JPG

IMG_0414-0.JPG

IMG_0437.JPG

IMG_0428-0.JPG

IMG_0433-0.JPG

IMG_0439.JPG

IMG_0429-0.JPG

Festivalen foregikk i 3-4 dager, noe som betyr at det ble mange lange dager. Vi gikk mye, så mye, opplevde mye og spiste mye. Jeg er så glad for at jeg endelig fikk sjansen til å smake ekte thailandsk street-food, for det er jo SÅ mye godt. I løpet av disse dagene fikk jeg også prøvd å haike, jeg møtte noen av de snilleste menneskene jeg noen gang har møtt og jeg krasjet med scooter. Jeg er litt forslått og fremdeles litt i sjokk, men det var så mange fantastiske mennesker som hjalp oss og jeg opplevde så mye fint den dagen det skjedde, så selve krasjet har jeg nesten glemt. Jeg har derimot lært at det å sitte tre stykker på en scooter i den travle thailandske trafikken ikke er så lurt (..).

I løpet av den korte uken fikk jeg også ridd på elefant, noe som også var helt fantastisk. Det var så godt å sitte på elefantryggen med jungelen rundt og solen skinnende på ryggen. Jeg måtte si til meg selv «du rir faktisk på en elefant i Thailand» et par ganger før jeg trodde på det. Jeg fikk til og med et kyss fra en av dem!

IMG_0425.JPG

IMG_0424.JPG

IMG_0427.JPG

IMG_0426.JPG

IMG_0422.JPG

IMG_0423.JPG

IMG_0421.JPG

IMG_0420.JPG

IMG_0418.JPG

IMG_0434.JPG

IMG_0419.JPG

Livet var fint i Chiang Mai, men jeg nå reist videre til Luang Prabang, Laos. Her skal jeg slappe av og prøve å la halebeinet mitt hvile seg litt. Men nå skal jeg ut å gå, som jeg alltid gjør når jeg kommer til et nytt sted.

Reklamer

One comment

  1. Astrid Reistad · november 11, 2014

    Ha , ha, ha :-). Elefanten syns visst dere trengte ein dusj ! 🙂 Kjekt å sjå deg ! Klem fra mamma

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s