Er det feil..

.. av meg å si at verden er vakker? Er det feil å si at jeg syns verden er vakker selv med alle krigene, tsunamiene og voldtektene? Er det feil av meg å si at verden er vakker selv om folk dør av sult?

En av de jeg har møtt så langt på reisen har vært i over 67 land. Han må ha et nytt pass hvert år, fordi han reiser så mye. Jeg greide ikke å unngå å lyse av misunnelse. Han fortalte om alle de vakre stedene han har vært og hvor han anbefalte meg å reise. Jeg bestemte meg for å spør om hvor den verste plassen han hadde vært var og han svarte, uten å nøle, «Uganda».

Det fikk meg til å tenke. Jeg har ikke sett «den» siden av verden enda. Ja, jeg har sett utallige klipp på tv og ja, jeg har sett flere uteliggere på gaten. Jeg har derimot ikke sett, med mine egne øyne, hvordan mennesker har det i fattige u-land. Jeg har ikke sett enorm fattigdom, sult og nød med mine egne øyne. Kan jeg derfor ta meg friheten til å si at verden er vakker? Når jeg ikke har sett alle dens sider enda?

Jeg er en person som har lært meg å se det fine i det meste. Jeg syns det er fint når det lyner utenfor flyvinduet, jeg syns det er fint når gamle damer selger blomster på gaten og jeg syns det er fint når løshunder springer rundt meg. Jeg syns små fattige landsbyer er vakre og jeg syns bildene av atombomben som ødela Hiroshima, er vakre. Jeg kan sitte i timesvis å studere krigsbilder og alt jeg kan tenke er «jeg vil ta slike bilder».

På en måte føler jeg meg ond som vil ta bilder av krig og elendighet. Jeg føler meg ond som liker verden når uskyldige mennesker dør og når jordskjelv ødelegger alt det vakre som har blitt bygd. Jeg føler meg ond som lar min tilfredshet over verden komme på bekostning av andre. Hvordan kan jeg være så egoistisk..

Jeg har derimot også lært meg å ikke legge skjul på hvor jeg kommer fra og hva jeg har. Jeg er så heldig at jeg kommer fra et rikt land hvor alle muligheter jeg åpne. Det er noe jeg ikke kan legge skjul på. Jeg er så ufattelig heldig at jeg som 19-åringen kan reise verden rundt. Jeg er så himla heldig som har en fantastisk familie som tar i mot meg når opplevelsesferden min er over. Jeg er så fantastisk heldig at jeg kan se ulike sider av verden, og likevel vite at jeg kan dra hjem til vakre Norge. Jeg er så heldig at jeg kan si at verden er vakker.

IMG_6546.JPGIMG_6547.JPGIMG_6545.JPGIMG_6544.JPGIMG_6548-0.JPGIMG_6695-0.JPGIMG_6697-0.JPGIMG_6696-0.JPG

Litt snapshots fra den siste tiden. Internett har ikke vært på min side er i Thailand, men det virker som vi spiller mer på lag nå. Jeg har mange innlegg og mange bilder å dele med dere, så nå kommer de nok på løpende bånd.

Reklamer

3 comments

  1. Astrid Reistad · november 1, 2014

    Tårane renn over dine refleksjoner ! Er imponert !

  2. Ingolf Eriksen · november 1, 2014

    Hei Ragnhild-Marie!
    Jeg blir mer og mer imponert over dine ærlige og modne refleksjoner underveis. Dette i tillegg til ditt øye for det gode fotomotiv – som i mange tilfeller sier mer enn ord, gjør meg sikker på at dette er ikke bare en reise i fremmede land, men også en opplevelsesreise i ditt indre der du oppdager stadig noe nytt – egenskaper som er gode å bringe med seg videre. Lykke til! Hilsen Ingolf

    • Ragnhild-Marie · november 3, 2014

      Hei Ingolf! Tusen takk for en veldig fin melding. Ja, dette er en reise som påvirker meg på flere plan 🙂 Føler allerede at jeg har lært utrolig mye!
      Håper alt står bra til hjemme!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s