Ubeskrivelige øyeblikk

Ut vinduet ser du solnedgangen over det kinesiske landskapet. I bakgrunnen høres Ed Sheerens myke stemme og latter fra andre reisende. Du sitter med et smil om munnen og får frysninger på ryggen.

Det er noen øyeblikk hvor du innser hvor du er, hva du gjør og hvor stort det faktisk er. Jeg er i Kina, alene, og ser den mest fantastiske solnedgangen ut et vindu fra et folksomt tog. Det høres kanskje ikke så spesielt ut, men for meg er det slike øyeblikk som får det til å krible i magen.

Det er så mye jeg vil fortelle og mange historier dere burde få høre, men noen øyeblikk er ubeskrivelige. Jeg skulle ønske dere alle sammen var med meg og kunne oppleve det samme som jeg gjør. Men siden det er for mye å be om må jeg derfor oppfordrer dere til å reise så mye dere kan. Verden er så himla fin og det er så mange vakre steder som fortjener å blitt sett. Reis, reis og reis enda mer.

IMG_6375-3.JPGIMG_6372.JPGIMG_6374-0.JPGIMG_6373.JPGIMG_6371.JPG

Reklamer

3 comments

  1. Astrid Reistad · oktober 21, 2014

    Trur det blir mange som får lyst å reise når følger bloggen din ! :-)(-: somme øyeblikk skal ein kun lagre i sitt indre, verken på bilde eller blogg :-)(-: Kos deg og nyt livet der DU er ! klem fra ei stolt mamma

  2. rnerheim · oktober 22, 2014

    Det skal bli interessant å høre hvor du vil ta meg med, i din reise, etter at du er kommet hjem… hvor er stedet som har festet seg mest i ditt hjerte… ??
    Klem fra pappa

  3. Synne · oktober 22, 2014

    miss your pritti face

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s