Kinas hjerte

Første inntrykk av Kina: folksomt.
Andre inntrykk av Kina: folksomt og overveldende.
Tredje inntrykk av Kina: folksomt, overveldende, pulserende og vakkert.

Vi ankom Kinas hovedstad med 20 millioner innbyggere, Beijing, tidlig en morgen. Ut døren fra togstasjonen ble vi møtt av en vegg av mennesker. Bare her og der var det et hull man kunne smette igjennom.

1. oktober er Kinas nasjonaldag og uken som følger blir kalt «golden week». Mange kinesere har derfor fri og bruker tiden på å besøke alle de store attraksjonene i byen. Slik som turistene også gjør. Det innebærer derfor mye folk, mye roping og mye stirring på oss hvite skapninger fra nord. Noen tar seg også friheten til å ta noen bilder i «skjul».

IMG_0190.JPG

IMG_0171.JPG

IMG_0187-0.JPGIMG_0191.JPG

Jeg skal innrømme at dette bylivet blir litt for stort for meg. Spesielt etter å ha gått rundt i over fire timer for å finne et postkontor som faktisk ville sende pakken min hjem til kjære Norge. Likevel er dette en by som jeg faller mer og mer for. Som de fleste andre steder. Den er stor, vakker og pulserende. Det er grønne trær overalt, fuglekviter i parkene, små kinesere som kjører rundt på scootrene sine og et yrende matliv. Det er store skyskrapere og det er små lokalsamfunn midt i byens hjerte.

En dag dro vi til dette hjertet, også kjent som Hutong-området. Der besøkte vi en kinesiske familie. Vi fikk servert middag og vi fikk ta del i en tesermoni. Rundt oss var det hyller fulle av teservise og teer. Av og til kom en lokal kunde inn døren, tittet litt på oss, tittet litt på teen og så smatt han ut døren igjen.

Damen vi var hos fortalte oss om livet i Kina og deres buddhistiske tro. Hutong-området er det ekte Kina, fortalte hun oss. Der har ikke beboerne egne bad engang. De bruker derfor offentlige toaletter og dusjer 365 dager i året. Tenk på det! Tror du vi bortskjemte nordmenn hadde greid det?

Men selv hvor «fælt» det virker for oss så er det dette som er livene deres, og de trives med det. Alice, som damen het, stortrives i det lille huset sitt. Spesielt når hun får besøk av turister som hun kan snakke engelsk med. En liten ting, kan utgjøre en stor forskjell.

IMG_0179.JPG

IMG_0178.JPG

IMG_0176.JPGIMG_0177.JPG

IMG_0168.JPG

IMG_0175.JPG

Beijing er Kinas nest største by, noe som betyr at den har mye å by på. Tiananmen square, den forbudte by, himmelpalasset, sommerpalasset, dyrepark, motebutikker, nydelige parker og restauranter hvor man kan spise alt fra slange til dumplinger. Min tid i byen er snart over, men jeg sitter igjen med inntrykk og historier som vil være med meg resten livet.

IMG_0195.JPG

IMG_0192.JPG

IMG_0194.JPG

IMG_0196.JPG

IMG_0162.JPG

IMG_0197.JPG

IMG_0188.JPG

Tusen takk for nå, Beijing. Kanskje kommer jeg tilbake en gang.

Reklamer

3 comments

  1. Astrid Reistad · oktober 11, 2014

    Like spennende kvar gang det er «brev» fra deg ! Vi kan lære både geografi og historie gjennom bloggen din ! Du ER flink ! STOR klem fra mamma

  2. Ingolf Eriksen · oktober 14, 2014

    Hei Ragnhild-Marie!
    Tusen takk for kortet som din mor kom med. Jeg fikk samtidig bloggadressen din og kommer nok til å følge en del med deg på dine eventyr. God tur videre! Som min gamle tysklærer fra realskolen sa: «Wenn jemand eine Reise tut, da kann er was erzählen!» Jeg er imponert av deg. Hilsen din gamle lærer, Ingolf.

    • Inger cairns · oktober 16, 2014

      Artig å lese om reisen din, Ragnhild Marie! Flink e du! God tur videre i verden! Inger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s